Eksemplene er mange på spillsettinger hvor nye spillere klager på at det enten er for mange regler, eller regelheftet ser langt og tungt ut. Sammen med frykten for å gjøre noe dumt, er det nesten utrolig at en kommer gjennom en del spill tross alt. En skulle i utgangspunktet tro det gjaldt en eller annen overlevelsestest, mens det paradoksalt nok gjelder morsomme og underholdende brettspill!
Frykten trenger en egen bearbeidelse, den får Alistair MacLean bruke som våpen, men om vi ser på selve innlæringen av reglene, situasjonen hvor et nytt spill skal forklares for uinvidde, så kan det kanskje være noen tips å hente innen moderne læringsmetoder. Bakgrunnen for dette fikk jeg selv på et treningsprogram vi hadde via jobb. Enkelte av oss har ansvar for opplæring av andre i bruk av analyseutstyr for sykehus, og som en del av det ansvaret skulle vi kurses i pedagogikk og innlæringsmønster. Mye har ikke særlig relevans for brettspilling, men da vi kom til kapitelet om "Læremåter" koblet jeg unektelig til spillregler.
Postulatet er som følger; Det finnes grovt inndelt 4 måter å lære på:
- Konkret Erfaring,
- Reflektiv Observering,
- Abstrakt Konseptualisering,
- Aktiv Eksperimentering.
Teorien er videre at mennesker gjerne har en forkjærlighet og motivasjon for én av disse læremåtene. Tunge og lite tilgjengelige begreper sånn med en gang, men for å bruke de i et "hverdags-eksempel" som Odd Einar Dørum ville ha sagt det, i min siste gjennomgang og forklaring av reglene for et spill (for 3 andre) prøvde jeg å fange personlighetene til de som skulle innvies.
Relativt raskt ville én av de komme igang med spillet uten flere forklaringer. Bare man forsto grunnreglene og hadde en oversikt over hva spillet handlet om, kunne en sjekke spesielle situasjoner underveis, eller sjekke etter i regleheftet for sære regler. Jeg som hadde vært på kurs tenkte med en gang; "Aha, en som typisk lærer noe gjennom aktivt å eksperimentere (å gjøre)". For disse vil det være drepen å sitte og høre på alle regler og situasjonene som gjelder eller kan oppstå. De hater å få info om alle mulige hendelseskort eller effekter av mulige aksjoner. De vil prøve ut ting, er sugen etter resultater, og er forberedt på å ta sjanser.
Litt senere ut i regelforklaringen observerte jeg at en av de andre var veldig opptatt av komponentene i spillet. Hun henviste stadig tilbake til tema for spillet, og hvordan kort og brett gjenspeilte dette. Tema ble brukt som ankerfester for hvordan spillet fungerte. Mmm, akkurat ja, en som verdsetter konkret erfaring (å føle). Disse lærer gjennom spesifikk erfaring, etablerer et personlig forhold til alt nytt, og ønsker å få en "feeling" for det nye.
Den tredje personen var av en type som bortimot alle har vært borti, nemlig han som ALLTID ber om regelheftet under forklaringen. Han skal bare sjekke om det som du sier stemmer med paragrafene i reglene. Ikke så rent sjelden kommer det avbrytelser også, da har vår venn funnet et unntak eller en nyanse i det du har sagt som ikke stemmer med fasit. Om det blir en total avsporing, med påfølgende ekstra minutter brukt på regler spiller ingen rolle. Disse ryttere av regler motiveres gjerne gjennom Abstrakt konseptualisering (å tenke). De tenker logisk og analytisk, utvikler raskt metoder og måter å løse problemer eller oppgaver på, og er stort sett systematiske (inntil det pedantiske av og til).
Fjerde variant var i dette ekspempelet fraværende, men er ofte den ideelle lytter til nye regelforklaringer. Hun kommer inn i regler gjennom å lytte og observere, bytter ofte perspektiver for å få en bedre forståelse. Hun prøver også å få med ulike eventualiteter, om et spill går i flere faser er hun gira på å forstå sammenhengen, og gjerne med egne ideer og tanker om hvordan spillet henger sammen og skal spilles. Altså et kroneksempel på en Reflekterende observatør (å se).
Nå er vi nok alle en mix av disse læretypene, men det som vi lærte var at det kunne være en ide og spille på alles hovedmotivasjoner i forhold til læringssituasjonen. Hvis en merker at den ene eller andre typen er tilstede kan det være lurt å gi en ekstra stimulans i forkjøpet.
La den som er av den tenkende typen gjerne få en short-guide eller "Turn-summary" å kose seg med underveis, hvis det kommer spørsmål som du ikke kan besvare, la vedkommende selv lese seg frem til regelen, uten at alt annet blir avbrutt. Hvis én har spesielt kjennskap til tema, eller signaliserer interesse utenom det vanlige, - vektlegg enkelte aksjoner eller hendelseskort som nettopp spiller på forankring til tema. Ta også hensyn til de som er utålmodige og vil komme igang med spillet. Annonsér hvilke trekk eller regler som kan forklares underveis, og pass på å få en enighet om at en bruker litt tid underveis på dette. Det finnes forbausende mange spill hvor en ikke trenger å forklare alt i forkant.
