Kritikk av Kritikerne

 I siste nummer av Spielbox har selveste Wolfgang Kramer et innlegg hvor han retter en klar kritikk mot bladets spillanmeldere. Hovedpoenget til Hr. Kramer er at siden bladet opererer med alt for store grupper innen spill, hovedsaklig kun "barnespill" og "spill", vil sammenligningene og grunnlaget for en anmeldelse av et spill bli feil. Han bruker sine egne spill når han sammenligner anmeldelsen av Celtica og Origo med Puerto Rico og Monopol. For hva sammenligner man egentlig mot, når et spill anmeldes? Blir det riktig å sammenligne Celtica mot PR eller Monopol?

Problemet som nevnes er absolutt reelt, og alle med litt interesse for brettspill vet med seg selv at det blir feil å kategorisere spill for snevert. En kan ikke sammenligne Sjakk med Den forsvunnede Diamant heller. Men kan det tenkes at begge spill har sin funksjon eller berettigelse, og at vi heller burde snakke om hvem som er i målgruppa for hver type spill. På lignende måte som vi gjør når vi snakker om barnespill, to-mannsspill osv.

Hvertfall bør det snarest komme inn en målgruppe ekstra, slik at en splitter opp den gruppen som kalles designer-spill, strategispill, eller Euro-spill. Det finnes spill i denne gruppen som kan være rettet mot familie-markedet eller mot nå-og-da spillere, som i utgangspunktet ikke er interessert i tunge strategispill, og aldri blir med på noen runder med PR, Caylus el.

Inspirert av Kramer vil jeg foreslå i alt 4 kategorier med tanke på målgrupper for brettspill; 

1) Strategispill ( Tunge, komplekse spill som krever konsentrasjon og tid)

2) Familiespill (Middels tunge spill med tilfeldigheter, som ikke virker favoriserende)

3) Underholdningsspill (Quiz, spørrespill, oppgavespill og lette abstrakte spill)

4) Barnespill (Spill som er designet for en bestemt aldersgruppe opp til 10 år)

Alle disse kategoriene er tema-uavhengige, og det er ingen rangering av kategoriene seg i mellom. Ka dokker trur?

Adam Spielt legger opp!

Da var det slutt for en av de mest kjente (og kanskje også beste) internett-butikker for brettspill. Etter at de akkurat hadde fått laget ny grafikk på sidene sine, kom altså meldingen om at de med umiddelbar virkning legger ned hele virksomheten. Det og selge brettspill over nett er tydeligvis såpass lukrativt at mange nye aktører har kommet på banen, og priser og kostnader presses til fordel for oss kjøpere, men ikke levedyktig nok for andre. Litt synd, fordi Adam-Spielt var seriøse og typisk tyske i alt de gjorde.

Gladnyheten er at de skal ha opphørs-salg, og her er mulighetene store!!

ARCON 2007

Så var enda en ARCON over, den 18. for min del. Denne gangen ble det veldig mye frispilling, og ikke så veldig mange turneringer. Av og til blir det slik. Det startet allerede på fredag, hvor jeg hadde meldt meg på turneringen med Puerto Rico, men selvfølgelig ringte noen fra jobben med en hastesak som ikke kunne vente. Resultatet ble at jeg ikke dukket opp før midt på dagen, og måtte bare godta at muligheten forsvant. Piet påpekte dette, og som hevn for at jeg ikke hadde dukket opp på hans turnering ville ikke han stille på min, fair enough. Og så bare fortsatte det, dog ble jeg med som 5. hjul på vogna (uten vinnersjanser) i finalen til Amun Re. Det ble en hederlig 3. plass, ikke så mange poeng unna tet.

Etter Amun Re måtte jeg haste avgårde til en fast spillegruppe som jeg spiller med én gang i måneden, og på programmet sto Pillars of the Earth og Yspahan. To glimrende spill som jeg blir med på når som helst.

På lørdag var dagen også satt av til noen turneringer, men litt endringer kom i veien nå også, jeg hadde en avtale på forhånd med Kristian (anastaethic) om å spille Age of Empires III fra nå Tropical Games, tidligere Eagle Games. Jeg hadde spilt det en gang, så jeg visste hva jeg gikk til, men de andre hadde ikke spilt det før. Sammen med Jørgen (Næss) og Therese (tror jeg?) satte vi igang en 4-spillers. Personlig liker jeg dette spillet svært bra, spesielt at en kan velge mellom ulike strategier, og gripe muligheter som byr seg. Det henger svært godt sammen, ikke så veldig orginalt kanskje, men det viktigste er tross alt selve spill-opplevelsen og at det er moro. Foreløpig er AoE III et av de spill jeg helst vil spille. Endelig kan en kanskje si, riktignok har Eagle Games og Glenn Drover lykkes med noen av de senere utgivelsene, men de har stort sett vært modifiseringer av andre spill. Det eneste spillet jeg har ved siden av AoE i min samling er Bootleggers, antall dårlige opplevelser med Eagle Games er langt flere!

Etter AoE III kom Trond (Meistad) overraskende på lørdag i stedet for søndag, og det passet jo bra. Vi fikk trålet gjennom et bra antall titler, som alle bekreftet at årgangen 2006/2007 er svært god. Av spillene vi spilte var; Notre Dame, Wikinger (Kiesling), Baumeister von Arcadia, Don og Colosseum (fikk ikke med siste runde da vi ble kastet ut). Don ble en liten nedtur, men vi skylder på tilfeldigheter. For en filler kan det tilgis!


For ikke å glemme at vi spilte en del prototyper fra herrene Kristian og Jørgen som absolutt var underholdende. Jeg mener fortsatt at "hotell"-spillet til Kristian er knall (og må da for svingende kunne bli publisert av hvilket som helst forlag), likeså likte jeg spesielt "Rød løper" spillet til Jørgen. Et kjapt og typisk revansjespill for 2 (kanskje med flere ?)

Regelforklaringer (teori og praksis)

Et stadig tilbakevendende tema for oss som er hekta på denne hobbyen er hvordan på best mulig måte lære bort nye spill til andre? Gjerne andre som ikke har den samme brennende interessen for brettspill som vi har. Regler i seg selv er det vel bare spillnerder som synes er spennende, og enkelte (norske) forlag har som mål at reglene ikke må overstige 1 A4-side.

Eksemplene er mange på spillsettinger hvor nye spillere klager på at det enten er for mange regler, eller regelheftet ser langt og tungt ut. Sammen med frykten for å gjøre noe dumt, er det nesten utrolig at en kommer gjennom en del spill tross alt. En skulle i utgangspunktet tro det gjaldt en eller annen overlevelsestest, mens det paradoksalt nok gjelder morsomme og underholdende brettspill!

Frykten trenger en egen bearbeidelse, den får Alistair MacLean bruke som våpen, men om vi ser på selve innlæringen av reglene, situasjonen hvor et nytt spill skal forklares for uinvidde, så kan det kanskje være noen tips å hente innen moderne læringsmetoder. Bakgrunnen for dette fikk jeg selv på et treningsprogram vi hadde via jobb. Enkelte av oss har ansvar for opplæring av andre i bruk av analyseutstyr for sykehus, og som en del av det ansvaret skulle vi kurses i pedagogikk og innlæringsmønster. Mye har ikke særlig relevans for brettspilling, men da vi kom til kapitelet om "Læremåter" koblet jeg unektelig til spillregler.

Postulatet er som følger; Det finnes grovt inndelt 4 måter å lære på:

• Konkret Erfaring,
• Reflektiv Observering,
• Abstrakt Konseptualisering,
• Aktiv Eksperimentering.

Teorien er videre at mennesker gjerne har en forkjærlighet og motivasjon for én av disse læremåtene. Tunge og lite tilgjengelige begreper sånn med en gang, men for å bruke de i et "hverdags-eksempel" som Odd Einar Dørum ville ha sagt det, i min siste gjennomgang og forklaring av reglene for et spill (for 3 andre) prøvde jeg å fange personlighetene til de som skulle innvies.

Relativt raskt ville én av de komme igang med spillet uten flere forklaringer. Bare man forsto grunnreglene og hadde en oversikt over hva spillet handlet om, kunne en sjekke spesielle situasjoner underveis, eller sjekke etter i regleheftet for sære regler. Jeg som hadde vært på kurs tenkte med en gang; "Aha, en som typisk lærer noe gjennom aktivt å eksperimentere (å gjøre)". For disse vil det være drepen å sitte og høre på alle regler og situasjonene som gjelder eller kan oppstå. De hater å få info om alle mulige hendelseskort eller effekter av mulige aksjoner. De vil prøve ut ting, er sugen etter resultater, og er forberedt på å ta sjanser.

Litt senere ut i regelforklaringen observerte jeg at en av de andre var veldig opptatt av komponentene i spillet. Hun henviste stadig tilbake til tema for spillet, og hvordan kort og brett gjenspeilte dette. Tema ble brukt som ankerfester for hvordan spillet fungerte. Mmm, akkurat ja, en som verdsetter konkret erfaring (å føle). Disse lærer gjennom spesifikk erfaring, etablerer et personlig forhold til alt nytt, og ønsker å få en "feeling" for det nye.

Den tredje personen var av en type som bortimot alle har vært borti, nemlig han som ALLTID ber om regelheftet under forklaringen. Han skal bare sjekke om det som du sier stemmer med paragrafene i reglene. Ikke så rent sjelden kommer det avbrytelser også, da har vår venn funnet et unntak eller en nyanse i det du har sagt som ikke stemmer med fasit. Om det blir en total avsporing, med påfølgende ekstra minutter brukt på regler spiller ingen rolle. Disse ryttere av regler motiveres gjerne gjennom Abstrakt konseptualisering (å tenke). De tenker logisk og analytisk, utvikler raskt metoder og måter å løse problemer eller oppgaver på, og er stort sett systematiske (inntil det pedantiske av og til).

Fjerde variant var i dette ekspempelet fraværende, men er ofte den ideelle lytter til nye regelforklaringer. Hun kommer inn i regler gjennom å lytte og observere, bytter ofte perspektiver for å få en bedre forståelse. Hun prøver også å få med ulike eventualiteter, om et spill går i flere faser er hun gira på å forstå sammenhengen, og gjerne med egne ideer og tanker om hvordan spillet henger sammen og skal spilles. Altså et kroneksempel på en Reflekterende observatør (å se).

Nå er vi nok alle en mix av disse læretypene, men det som vi lærte var at det kunne være en ide og spille på alles hovedmotivasjoner i forhold til læringssituasjonen. Hvis en merker at den ene eller andre typen er tilstede kan det være lurt å gi en ekstra stimulans i forkjøpet.

La den som er av den tenkende typen gjerne få en short-guide eller "Turn-summary" å kose seg med underveis, hvis det kommer spørsmål som du ikke kan besvare, la vedkommende selv lese seg frem til regelen, uten at alt annet blir avbrutt. Hvis én har spesielt kjennskap til tema, eller signaliserer interesse utenom det vanlige, - vektlegg enkelte aksjoner eller hendelseskort som nettopp spiller på forankring til tema. Ta også hensyn til de som er utålmodige og vil komme igang med spillet. Annonsér hvilke trekk eller regler som kan forklares underveis, og pass på å få en enighet om at en bruker litt tid underveis på dette. Det finnes forbausende mange spill hvor en ikke trenger å forklare alt i forkant.