Kritikk av Kritikerne

 I siste nummer av Spielbox har selveste Wolfgang Kramer et innlegg hvor han retter en klar kritikk mot bladets spillanmeldere. Hovedpoenget til Hr. Kramer er at siden bladet opererer med alt for store grupper innen spill, hovedsaklig kun "barnespill" og "spill", vil sammenligningene og grunnlaget for en anmeldelse av et spill bli feil. Han bruker sine egne spill når han sammenligner anmeldelsen av Celtica og Origo med Puerto Rico og Monopol. For hva sammenligner man egentlig mot, når et spill anmeldes? Blir det riktig å sammenligne Celtica mot PR eller Monopol?

Problemet som nevnes er absolutt reelt, og alle med litt interesse for brettspill vet med seg selv at det blir feil å kategorisere spill for snevert. En kan ikke sammenligne Sjakk med Den forsvunnede Diamant heller. Men kan det tenkes at begge spill har sin funksjon eller berettigelse, og at vi heller burde snakke om hvem som er i målgruppa for hver type spill. På lignende måte som vi gjør når vi snakker om barnespill, to-mannsspill osv.

Hvertfall bør det snarest komme inn en målgruppe ekstra, slik at en splitter opp den gruppen som kalles designer-spill, strategispill, eller Euro-spill. Det finnes spill i denne gruppen som kan være rettet mot familie-markedet eller mot nå-og-da spillere, som i utgangspunktet ikke er interessert i tunge strategispill, og aldri blir med på noen runder med PR, Caylus el.

Inspirert av Kramer vil jeg foreslå i alt 4 kategorier med tanke på målgrupper for brettspill; 

1) Strategispill ( Tunge, komplekse spill som krever konsentrasjon og tid)

2) Familiespill (Middels tunge spill med tilfeldigheter, som ikke virker favoriserende)

3) Underholdningsspill (Quiz, spørrespill, oppgavespill og lette abstrakte spill)

4) Barnespill (Spill som er designet for en bestemt aldersgruppe opp til 10 år)

Alle disse kategoriene er tema-uavhengige, og det er ingen rangering av kategoriene seg i mellom. Ka dokker trur?