Essen 2006 Dag 2

Dag 2 Fredag 20 oktober

Dette var dagen hvor jeg ville sjekke alle de små forlagene eller spill som jeg var usikker på. Fredag er en mye bedre dag for dette enn noen av de andre dagene, når lørdagen kommer flommer det inn av folk, og en skal være heldig om en klarer å få satt seg ned å spilt, ut fra hva som er på ønskelista hvertfall.

Vi dro i nogenlunde samlet flokk, og orienterte oss etter hvert inn på Rio Grande området ( som var overraskende stort i år) for å se om det var noen muligheter. Og det var det; det ble ledig et bord hvor Hermagor sto oppstilt, så Kristian, Renate, Trond og meg satte oss ned og fikk etter hvert hanket inn en betjent som kunne forklare oss reglene. Spillet er ikke særlig komplekst, det er bygd opp i to faser; en fase hvor vi skaffer oss varebrikker på markedet. Dernest en fase hvor vi er vandrende handelspersoner og prøver å få solgt varene. Når en vare er solgt så markeres det med å plassere en bygning i aktuell by, dette kan gjøres bare en gang gjennom hele spillet. Derfor blir andre fase litt som i en god del andre spill (Ticket to Ride, Expedition, Railroad Tycoon m.fl) en bygger ut et nettverk som selvsagt gir poeng til slutt. Spillet opplevdes absolutt positivt. Et av mange gode og spennende handelsspill som finnes. Det kan dog være nådeløst også, det opplevde undertegnede. I første fase nemlig er det en sinnrik mekanikk for hvordan en skaffer seg varebrikker; en legger beslag på de via ”oppkjøpere”, ved å plasserer oppkjøperne i gatene som omgir varebrikkene, eller for å være sikker på toppen av brikkene siden dette er tie-breaker. Siden dette er i konkurranse med alle andre kan en risikere å ende opp med svært få eller de gale brikkene. Mekanikken utfordrer grådigheten i oss alle, meget bra!

Etter denne positive åpningen av dagen fortsatte vi videre litt på måfå, noen stoppet ved Mr. Jack for å ta en titt på det, mens jeg strenet mot Phalanx-boden for å sjekke ut spesielt Justinian. Justinian er nok et spill som mange ikke vil spille, rett og slett. Dels fordi det er Colovini som har designet det, dels fordi en betydelig mekanikk er blind bidding. Meg gjør det ingenting, og jeg hadde lyst til å prøve det. Jeg fikk Trond over til spilllet, og sammen med to nederlendere/tyskere? Satte vi i gang. Spillet går ut på å få ”dine” personer ved hoffet til Justinian til å score så høy poengscore som mulig. Alle spillerne får to personkort i fire forskjellige farger, og 3 av fargene vil score poeng i løpet av spillet. En har mulighet til å spille innflytelse over alle 12 personene, hvor de kan flyttes opptil 3 plasser opp eller ned i rang. Eller en kan bruke innflytelsespoengene sine på å trigge scoring, da får en nemlig bestemme hvilken farge som skal scores, ganske betydelig sak altså. Spillet er kjapt og morsom underholdning, og det som kan skje selvfølgelig er at en velger en farge som også andre spillere får betydelig poeng på. Innslaget av blind bidding betyr dog ikke at en spiller har null kontroll. Det finnes til og med noen ulike strategier å følge, så hvorfor dette spillet har fått så mye pepper blir litt uforstående. Det er imidlertid åpen på at det kan svinge, og at andre spillere kan influere mye. Mange andre spill med tilsvarende mangel på kontroll kamuflerer det bedre enn hva tilfellet er med Justinian.

Etter Justinian ble det litt god gammaldags shopping, før Warfrog standen sto for tur. Vi sto og siklet over Perikles, som akkurat var ferdigspilt med bl.a. ingen ringere enn Derk Solko fra BGG, og designeren Martin Wallace. Wallace forsvant, men vi satte oss ned og fikk en demo-gjennomgang av en annen fra Warfrog. Spillet er en kombinasjon av politikk og krig blant bystatene i antikkens Hellas. En politisk fase er basert på en innflytelsemekanikk, og vinneren i hver bystat får hæren tilhørende byen til bruk i fase to som er 7 konflikter hver runde. Alle bystatene kriger med hverandre, men Aten og Sparta må gjennom flest kriger, de har dog de største hærene. Enkel og kjapp avgjørelse for krig er et kjennemerke for Wallace, så også her. Vi spilte ikke ferdig, men ut fra det vi var med på synes det som Wallace absolutt leverer varene enda en gang. Spillet vil antagelig vare i 2 timer, men det skjer masse underveis, og valgene en gjør er både intrikate og underfundig. Morsomt er det at spillerne står nogenlunde fritt til å allokere hærene sine, med andre ord kan det være at en splitter opp hærene sine og støtter andre spillere i slagene, både fordi en tjener på det selv, men også for å dempe fremgangen til enkelte andre spillere. Tommelen opp for antagelig det siste spillet fra Wallace på eget forlag (Warfrog)!

Essen 2006 Dag 1

Rapport fra Essen 2006

Nytt år, nye sjanser! Og for et utgivelses år! Den siste tiden har det bare flommet over av nyheter om nye spill som skal lanseres til Essen. Rick Thornquist fyldige liste med nyheter og bilder, og av og til førsteinntrykk etter gjennomspillinger, legger et rimelig bra grunnlag for videre sikling og utkast til egne lister over spill som skal testes ut i Essen.

En annen utvikling som ser ut til å fortsette er at nye, små forlag dukker opp i stort antall, større enn på lenge i år. Disse forlagene ser ut til å komme fra flere forskjellige land også, slettes ikke bare fra de tradisjonelle spill produsentlandene. Veldig gledelig utvikling!

Min eneste forhåndbestilling var fra Check Boardgames, som hadde et tilbud rett før Essen. En kunne få 3 av deres nyeste spill for 55 €. Nå ble det ikke bestilt uten noen forhåndanmeldelser selvfølgelig, men de som hadde kommet tydet på at dette var bra saker, hvertfall de 2 store spillene, Through the Ages (Civilization-variant) og Greanaland. Greanaland er en slags Settlers klon, men med tema satt til Vikingtiden, og det blir nesten alltid et must.

Nå er det slik at en Essen tur aldri starter i Tyskland, den starter på ferjen ned til Kiel. Da er det alltid noen som har med seg noen av de nyeste spillene på markedet, og intet unntak i år heller. Nedover prøvde noen av oss Emira fra Phalanx, mens andre fikk gleden av å teste Maestro Leonardo. Gode spill begge to, skulle en dømme fra reaksjonen fra de spillende. Noen var litt skuffet over hendelseskortene i Emira, men jeg tror at når spillmekanikken sitter så vil timing av hendelseskortene bli mer avgjørende. (Det viste seg at vi spilte Emira feil på en rekke områder, så en gjennomgang med riktige regler er nok nødvendig før endelig dom felles)

Ikke prøv å knabb noe fra denne herren!

Dag 1 Torsdag 19 oktober

Torsdag morgen var vi fremme i Kiel, og det var bare å koste på nedover til Essen. Selve messen stenger ikke før kl. 19.00, så vi rekker akkurat å krafse til oss noen av de sikre kjøpene før vi trekker til hotellet. Resten av kvelden går stort sett med til å spille, spille og atter spille! Etter hvert har vi blitt ganske så gode på å time regellesing også, slik at ikke alle sitter og leser på det samme. Det beste er å få demonstrert spillet på messen, ofte lærer en et spill på 10 minutter, i stedet for å knote seg i vei, ofte med tyske regler.

Vel fremme på messen så bar det rett bort til diverse salgsboder for å sjekke utvalget, vi var innom for å hente det eneste forhåndbestilte spillene som jeg hadde, nemlig hos Check Boardgames, men måtte komme tilbake neste dag fordi de ikke hadde fylt opp lageret sitt. Ellers ble det kjøpt inn Ur, Khronos (som jeg hadde lest reglene på i forkant) og Yspahan. Beskjedent sammenlignet med romkameraten min Trond, som gikk litt bananas fra første stund.

Et spill jeg ble mer nysgjerrig på var World Cup Tournament (tror jeg), et fotballspill som tar for seg et bestemt mesterskap (1936) hvor alle spillerne satser på sine lag gjennom hele turneringen. Alle kamper blir spilt, og selve spillet avgjøres ved hjelp av kort. Mange kort for scoringer, offside, straffe, mv, og hvilke kamper en bruker de på er opp til spilleren. Etter de innledende rundene er det slik at noen lag går videre til 8.dels finalen, og videre frem til endelige finale. Alle lag starter ikke med samme sjanser til å vinne, lagene er inndelt med en smart handicap-ordning, slik at favoritter som Tyskland og Brasil har større sjanser til å vinne enn for eksempel Kina. Det skulle komme flere ekspansjoner, også med årets VM. Det så morsomt ut etter den lille demonstrasjonen vi fikk, og det er ikke fordi jeg er så interessert i forball, men på tross av det.

På hotellet etter at messen hadde stengt var det duket for spill sesjoner etter middagen, og de vi rakk og spille gjennom var Ur og Experiment. Ur var et rimelig cerebralt spill som viste seg å være en ulv i fåreklær. Det ser så lite og enkelt ut, men var definitivt en hjernebryner. Helt abstrakt er det, men temaet kommer til syne gjennom aksjonene en gjør, og det er en ganske så stor dose med planlegging en må foreta også. Jeg vil beksrive det som et maktspill, hvor aksjonene er politikk, jordbruk, krig, handel og kultur. I tillegg skal en bygge monumenter i form av Ziggurater (som også teller spillet ned mot slutt). Første gang en spiller denne type spill blir mange av trekkene ren utprøving på hell og måfå. Underveis så dukker det opp nyanser som gjør at en fort finner ut om en liker det eller ikke. Ur ble en hyggelig overraskelse for min del. Masse å tenke på, spennende å følge med de andre spillerne, kort og intens spilletid, og funksjonelle og pene spillebrikker.

Neste spill ble Experiment, et enkelt og raskt kortspill hvor vi skal fullføre hemmelige oppskrifter ved å samle ingredienser i form av kort. Temaet kunne vel vært hva som helst, men for en som er utdannet innen biokjemi må jo dette være et must. Ikke noe komplekst spill, som med alle kortspill kan en være overlatt til tilfeldigheter, men fordelen med denne typen spill er at de sjelden tar så lang tid. Og som den nøyaktige kjemiker jeg er vant jeg dette spillet. Kan være et godt familiespill.

Litt sliten etter full dag med kjøring i opptil 170 på motorvei, innlæring av masse regler og krevende spilling var det definitivt kvelden for meg, leste gjennom reglene til Yspahan på sengen, og umiddelbart virket det som et interessant spill. Mer kommer…………….