Essen 2006 Dag 1

Rapport fra Essen 2006

Nytt år, nye sjanser! Og for et utgivelses år! Den siste tiden har det bare flommet over av nyheter om nye spill som skal lanseres til Essen. Rick Thornquist fyldige liste med nyheter og bilder, og av og til førsteinntrykk etter gjennomspillinger, legger et rimelig bra grunnlag for videre sikling og utkast til egne lister over spill som skal testes ut i Essen.

En annen utvikling som ser ut til å fortsette er at nye, små forlag dukker opp i stort antall, større enn på lenge i år. Disse forlagene ser ut til å komme fra flere forskjellige land også, slettes ikke bare fra de tradisjonelle spill produsentlandene. Veldig gledelig utvikling!

Min eneste forhåndbestilling var fra Check Boardgames, som hadde et tilbud rett før Essen. En kunne få 3 av deres nyeste spill for 55 €. Nå ble det ikke bestilt uten noen forhåndanmeldelser selvfølgelig, men de som hadde kommet tydet på at dette var bra saker, hvertfall de 2 store spillene, Through the Ages (Civilization-variant) og Greanaland. Greanaland er en slags Settlers klon, men med tema satt til Vikingtiden, og det blir nesten alltid et must.

Nå er det slik at en Essen tur aldri starter i Tyskland, den starter på ferjen ned til Kiel. Da er det alltid noen som har med seg noen av de nyeste spillene på markedet, og intet unntak i år heller. Nedover prøvde noen av oss Emira fra Phalanx, mens andre fikk gleden av å teste Maestro Leonardo. Gode spill begge to, skulle en dømme fra reaksjonen fra de spillende. Noen var litt skuffet over hendelseskortene i Emira, men jeg tror at når spillmekanikken sitter så vil timing av hendelseskortene bli mer avgjørende. (Det viste seg at vi spilte Emira feil på en rekke områder, så en gjennomgang med riktige regler er nok nødvendig før endelig dom felles)

Ikke prøv å knabb noe fra denne herren!

Dag 1 Torsdag 19 oktober

Torsdag morgen var vi fremme i Kiel, og det var bare å koste på nedover til Essen. Selve messen stenger ikke før kl. 19.00, så vi rekker akkurat å krafse til oss noen av de sikre kjøpene før vi trekker til hotellet. Resten av kvelden går stort sett med til å spille, spille og atter spille! Etter hvert har vi blitt ganske så gode på å time regellesing også, slik at ikke alle sitter og leser på det samme. Det beste er å få demonstrert spillet på messen, ofte lærer en et spill på 10 minutter, i stedet for å knote seg i vei, ofte med tyske regler.

Vel fremme på messen så bar det rett bort til diverse salgsboder for å sjekke utvalget, vi var innom for å hente det eneste forhåndbestilte spillene som jeg hadde, nemlig hos Check Boardgames, men måtte komme tilbake neste dag fordi de ikke hadde fylt opp lageret sitt. Ellers ble det kjøpt inn Ur, Khronos (som jeg hadde lest reglene på i forkant) og Yspahan. Beskjedent sammenlignet med romkameraten min Trond, som gikk litt bananas fra første stund.

Et spill jeg ble mer nysgjerrig på var World Cup Tournament (tror jeg), et fotballspill som tar for seg et bestemt mesterskap (1936) hvor alle spillerne satser på sine lag gjennom hele turneringen. Alle kamper blir spilt, og selve spillet avgjøres ved hjelp av kort. Mange kort for scoringer, offside, straffe, mv, og hvilke kamper en bruker de på er opp til spilleren. Etter de innledende rundene er det slik at noen lag går videre til 8.dels finalen, og videre frem til endelige finale. Alle lag starter ikke med samme sjanser til å vinne, lagene er inndelt med en smart handicap-ordning, slik at favoritter som Tyskland og Brasil har større sjanser til å vinne enn for eksempel Kina. Det skulle komme flere ekspansjoner, også med årets VM. Det så morsomt ut etter den lille demonstrasjonen vi fikk, og det er ikke fordi jeg er så interessert i forball, men på tross av det.

På hotellet etter at messen hadde stengt var det duket for spill sesjoner etter middagen, og de vi rakk og spille gjennom var Ur og Experiment. Ur var et rimelig cerebralt spill som viste seg å være en ulv i fåreklær. Det ser så lite og enkelt ut, men var definitivt en hjernebryner. Helt abstrakt er det, men temaet kommer til syne gjennom aksjonene en gjør, og det er en ganske så stor dose med planlegging en må foreta også. Jeg vil beksrive det som et maktspill, hvor aksjonene er politikk, jordbruk, krig, handel og kultur. I tillegg skal en bygge monumenter i form av Ziggurater (som også teller spillet ned mot slutt). Første gang en spiller denne type spill blir mange av trekkene ren utprøving på hell og måfå. Underveis så dukker det opp nyanser som gjør at en fort finner ut om en liker det eller ikke. Ur ble en hyggelig overraskelse for min del. Masse å tenke på, spennende å følge med de andre spillerne, kort og intens spilletid, og funksjonelle og pene spillebrikker.

Neste spill ble Experiment, et enkelt og raskt kortspill hvor vi skal fullføre hemmelige oppskrifter ved å samle ingredienser i form av kort. Temaet kunne vel vært hva som helst, men for en som er utdannet innen biokjemi må jo dette være et must. Ikke noe komplekst spill, som med alle kortspill kan en være overlatt til tilfeldigheter, men fordelen med denne typen spill er at de sjelden tar så lang tid. Og som den nøyaktige kjemiker jeg er vant jeg dette spillet. Kan være et godt familiespill.

Litt sliten etter full dag med kjøring i opptil 170 på motorvei, innlæring av masse regler og krevende spilling var det definitivt kvelden for meg, leste gjennom reglene til Yspahan på sengen, og umiddelbart virket det som et interessant spill. Mer kommer…………….