Bilde: Das Ende des Triumvirat
Jeg vil trekke frem følgende spill som foreløpig ser ut til å være 2005 "10 på topp", og som hver for seg representerer ulike temaer, mekanismer og varighet:
- Siena; Morsomt spill som går over 3 faser, en starter først som bonde, dernest forfremmer en seg selv til kjøpmann og til slutt til bankier. Gjennom hele spillet draftes kort som gir mulighet til produksjon av varer, spesialfunksjoner som gir fordeler for en selv eller ulemper for motspillerne. Best tror jeg det er med 4 spillere, da oppnås spredning i de ulike rollene som velges (og som er en del av strategien i dette spillet).
- Ceylus; Et rent strategispill med all informasjon åpent. Veldig mange parametere som på en utrolig god måte har blitt mikset sammen til et hele, uten at en nødvendigvis føler seg fortapt. Ingen skreven tekst på brikker eller brett, men bruk av symboler og tegninger. Her er det mange veier frem til Rom, og valgene er så frydefullt vanskelige! Ikke noe lett spill for alle i familien, men kanskje en verdig utfordrer for Puerto Rico?
- Das Ende des Triumvirat; Maktkamp mellom Caesar, Pompeius og Crassus i et spill som er spesialdesignet for eksakt 3 personer. 3 forskjellige måter å vinne på gjør at en kan velge ulike strategier og legge opp taktikken deretter.
- Byzantium; Orginalt spill fra Wallace enda en gang, denne gangen er det kampen om Konstantinopel etter Islams utbredelse fra år 600. Alle spillerne opererer med leiehærer på både kristen og arabisk side, og må balansere aksjonene for ikke å havne i bakleksa.
- Il Principe; Nytt spill fra Emanuele Ornella, mannen som debuterte med Oltre Mare i fjor. En god miks av rollefunksjoner og ressurs-management i maktkamp om de betydeligste provinsene i Rennesansens Italia.
- Tower of Babel; Knizia kan dette med å få frem essensen i et spill. Her skal alle bygge verdens 7 underverker, med god hjelp av motspillerne. Raskt og fartsfyllt uten downtime overhodet.
- Palazzo; Knizia igjen, et byggespill basert på auksjoner og drafting av etasjer, som alltid med en spesiell vri ved scoring
- Shadows over Camelot; Et mektig godt samarbeidsspill med en lumsk forræder, mange individuelle oppdrag samtidig som en må tenke på felleskapets beste. Utrolig bra utseende på komponenter og utallige brett.
- Louis XIV; Rüdiger Dorn har utmerket seg de senere årene med en rekke ypperlige spill, dette ser også ut til å holde standard. Et innflytelsesspill med noen gode særtrekk, her skal en bestikke personligheter i hoffet til solkongen.
- Kaivai; Første store utgivelse fra brødrene Ostertag, et minisamfunn skal bygges i indonesiske farvann, basert på fiske, handel og ofring til gode guder som vokter over fangsten. Et rent strategispill med ingen gjemt informasjon.
Foreløpig ser listen slik ut, men det er enn rekke andre spill som ikke er spillt nok til at jeg har noen mening om de. Det er virkelig gullalderen vi er inne i når det gjelder brett- og kortspill.
2 kommentarer:
For ikke å forglemme Railroad Tycoon. Spillet fikk ikke nok oppmerksomhet fra meg i starten p.g.a. tidliger dubise spill fra Eagle Games, men du verden og mye dette spillet har imponert meg. Jeg vil plassere spillet bkant de topp to for meg i 1005.
Jo, jeg er enig i at Eagle har fått det til denne gangen. Men, jeg er nok ikke så betatt som mange andre, og jeg vet at jeg er i mindretall. For det første synes jeg ikke dette er så "nytt" som mange andre tydeligvis mener. Dette er en klar light versjon av AoS, og det er greit, men ikke så stor nyhetsverdi. Dessuten har også RrT en del tulleting som jeg ikke er så imponert over. Det kan fort være en del flaks ute og går vedr. hvilke kort som kommer opp. Også med de hemmelige målene, hvor en kan risikere at en eller noen få konkurrerer mot hverandre mot samme målet, mens andre har målet sitt for seg selv og kan legge opp strategien deretter. Også er det selve brettet som ser stort og flott ut, men som har begrenset verdi rent spillemessig. I sør er det alt for store områder som rett og slett er uinteressante, alt for få byer og lite varer, sammenlignet med kostnad for å bygge lange linjer. Dette blir fyllområder i mine øyne, og da er det nesten mer spennende med kartene i AoS. Men jeg sier aldri nei til et spill!
Legg inn en kommentar